Den femte graviditeten

Så etter 4 månedlige sykluser med hjelp av min akupunktør kinesiske lege, føler jeg meg gravid. Jeg ble litt engstelig da hun hadde sagt at vi skulle prøve det i 6 måneder. 

Etter instruksjonene hennes dro jeg til henne så snart jeg fikk min BFP (Big Fat Positive). Hun tok pulsen min, så på tungen min, øynene mine og sa at det var en gutt (i ettertid tror jeg hun sa at det var en gutt for alle fordi det i Kina var mer ønskelig å ha en gutt enn en jente på grunn av enebarnspolitikken og annen kulturell tro). Uansett, hun ga meg også en medisin i form av en keramisk flis som jeg skulle lage en slags sirup/te og drikke i 10 netter. 

OMG! Jeg hadde det fint med alt frem til nå, men denne sirup/te-greien var uten tvil det mest ekle jeg noen gang har fått i meg. Og kveld etter kveld. Det var bra at jeg ikke hadde morgenkvalme, for jeg ville garantert vært syk (jeg var nesten ute etter bare lukten av tingen). Hvis det ikke var for at mannen min insisterte på det (tenk at du IKKE drikker selv), så hadde jeg gitt opp. Jeg vet ikke hva det var for noe, men jeg fulgte behandlingen.

Og vi ventet i flere uker. Jeg bestilte jordmortime på en klinikk som hadde ultralyd slik at vi kunne ha mer regelmessige kontroller. Ved 10w + 5 dager hadde vi vår første avtale og en skanning. Legen var super hyggelig og sa at alt var bra, babyen var frisk, hjerterytmen gikk og det var like bra som 12 ukers milepæl. Han forklarte at de 12 ukene vanligvis er tiden kroppen trenger, dersom babyen ikke skulle overleve de siste 8-9 ukene (som vanligvis er det siste en spontanabort skjer) for at kroppen skal utvise den. Å se babyen på skanning på 10w+5 var en bekreftelse på at babyen hadde passert denne milepælen. Jeg tror fra det øyeblikket vi var sikre på at det endelig kom til å skje. 

Ved 15 uker hadde jeg en arbeidskonferanse som jeg var med på å organisere på den gamle jobben min, og jeg hadde bestemt meg for å gjøre det til min "offisielle kunngjøring". Jeg hadde på meg en enkel svart, trang kjole som allerede viste min lille kule (til de som kanskje har lagt merke til), men jeg hadde selvfølgelig allerede fortalt det til noen nære venner på jobben, inkludert sjefen min og teamet som jobbet med meg på konferansen . Noen la merke til det, og snart visste alle og gratulerte meg. Jeg har fortsatt gode minner fra den dagen. 

Graviditeten min var ganske enkel. Jeg hadde ikke morgenkvalme eller andre plager som gravide ofte har som halsbrann, søvnløshet, plager og smerter. Jeg la på meg 17 kilo, men jeg brydde meg ikke. Jeg var så glad. 

 Regnbuebabyen min kom og jeg kunne ikke vente!